Innføring i portrettfotografering i studio

Oppsett i studio

  • 2 blitzlamper/ studioblitzer med softbokser
  • Bakgrunn
  • 2 reflektorer
  • Bikubereflektor til studioblitz
  • Beautydish

Utstyr

  • Du er avhengig av et kamera med blitzsko og manuell kontroll av lukkertid og blenderåpning.
  • Husk å lade batteriet og ha godt med plass på minnekortet. Vi anbefaler opptikk i området 50-100mm, enten fast eller en normalzoom.
  • Vi bruker en trådløs radiotrigger til å fyre av blitzene.
  • En lysmåler/ blitzmåler er et nyttig hjelpemiddel til studiofotografering, og dette vil bli vist på kurset.

Rommet

Ikke alle vil kunne ha tilgang til et rom som er et dedikert studio. Kanskje må du bruke en del av en stue, et kontor eller et møterom til fotograferingen? Her er noen tips du må tenke på:

Innfallende lys/ dagslys
Dersom du har tilgang på innfallende dagslys fra vinduer/takvinduer bør du gjøre deg kjent med hvilke muligheter dette gir for naturlig belysning, gjerne i kombinasjon med reflektor og/eller blitzlamper.

Dersom du har vinduer, men ikke ønsker å bruke dagslyset som lyskilde i dine bilder, bør vinduene dekkes til/blendes.

Fotografering med studioblitzer lar seg kombinere dårlig med lysrør og lyspærer. Lyset i rommet må derfor slukkes under fotograferingen, hvis ikke vil det påvirke hvitbalansen/fargene på dine bilder.

Tenk på at farger fra gulv, vegger og tak vil kunne smitte av mot bildene. Det samme gjelder fra store møbler og gardiner. Det beste er derfor å rydde seg litt plass, og gjerne søke mot et rom som ikke inneholder for mye farger, hvitt er absolutt å foretrekke.

Dersom du skal fotografere hode og halvfigurportretter er en ensfarget bakvegg/flate nok som bakgrunn. Til dette kan en bruke en sammenleggbar bakgrunn som hvit på den ene siden og sort på den andre. Denne kan støttes mot vegg eller lignende, eller henges opp på et eget stativ.

Ønsker man å fotografere helfigur, bør man jobbe med bakgrunner på rull, som rulles fra oppheng i tak og utover gulvet, for å gi en sømløs overgang mellom gulv og tak.

Kameraet

Til basic portrettfotografering stilles ikke store krav til kameraet. Et nær sagt hvilket som helst speilrefleks eller systemkamera vil kunne gjøre en god jobb. Langt viktigere er fotografens kunnskap om bruk av kameraet, forståelsen av lyset, og ikke minst kommunikasjonen med modellen.

Det er likevel noen krav vi må stille til kamera som skal brukes:

  • Mulighet til å justere lukker
  • Mulighet til å justere blender
  • Blitz-sko for å montere radiotrigger i

Optikk

Til vårt oppsett med fotografering i godt lys, er ikke lysstyrke et avgjørende tema. Vi kan derfor ta utgangspunkt i at det meste av optikk vil ha god nok lysstyrke til vår bruk på dette kurset. Viktigere er de optiske egenskapene som fortegning og perspektivfordreininger.

Vi vil gjerne anbefale et fast objektiv av god kvalitet til hode og halvfigurportretter. Mange sverger til en kort tele i området 85mm til 135mm. Disse kan brukes både på fullformat og crop-kamera, men vær obs på at avstanden til motiv kan bli en utfordring i små/trange rom når du nærmer deg 100mm dersom du har et crop-kamera.

Macroobjektiver kan med fordel brukes til portretter, of en god zoom er også helt fint. Man bør unngå å gå under 35mm brennvidde i halvfigurportretter, da vidvinkelens lite heldige perspektivforandringer vil begynne å bli synlig.

Studioblitzer

Til et lite hjemmestudio er det meste kraftig nok, men vi ser at de mest solgte blitzsettene i dag ligger på 400ws – 500ws. Dette er mer enn kraftig nok, heldigvis har alle studioblitzer regulerbar lysstyrke. I tillegg til studioblitzene trenger du stativer, paraplyer eller softboxer, og ofte kommer dette med når du kjøper et studioblitz sett som en ferdig pakke.

Blitzlampene har et innstillingslys som består av en lyspære, ofte på 100 watt. Dette er ikke sterkt nok i seg selv til å lyse opp motivet, men vil hjelpe deg å se hvordan lys og skygger arter seg med aktuell plassering og innstillinger.

Med modell i studio

De fleste av oss starter med modeller som vi kjenner. Det er gjerne barn, søsken, andre slektninger og nære venner/venners barn som er de første vi fotograferer i et studiooppsett. Dette gir trygge rammer hvor fallhøyden ikke trenger å være så stor om man gjør noen feil under veis. Ofte er denne formen for fotografering gratis, som en vennetjeneste eller trening for fotografen. Dermed er heller ikke krav til sluttresultatet bødvendigvis skyhøye.

Tips til å fotografere modeller som vi ikke kjenner så godt

  • Ta modellen i hånden og hils skikkelig.
  • Snakk med modellen om det modellen er interessert i for å løse opp stemningen. Undersøk gjerne litt på forhånd om trivielle ting, eller spør. Liker du fotball? Liker du musikk? Hvor har du vært på ferie?
  • Ikke snakk om hva du gjør. (skal bare flytte en lampe, må bare hente en dings..)
  • Fortell modellen om hvordan du vil ha det.
  • Gi tydelige tilbakemeldinger. Bra! Enda mere! Ikke fullt så mye! Litt den veien!
  • La modellen se på skjermen på kamera hvordan ting blir, hva som funker, og eventuelt hva som ikke funker.

 

Viktige tips

Du som fotograf må utstråle trygghet og selvsikkerhet i rollen som studiofotograf. Dette gjør du best ved å være trygg på teknikken, påse at alt fungerer før modellen kommer og vær forberedt på hvordan du skal jobbe med modellen til stede.

Mange mener at de fem første minuttene er de viktigste. Det er da du kan få frem spontaniteten, bruk denne tiden godt, jobb raskt, effektivt og målrettet.

Det er du som skal regissere, så ta kontrollen. Fortell modellen hvordan du vil ha det, og gi tilbakemelding under veis.

Avtale med modell/ bruk av bilder

Gjør en avtale med den du fotograferer om hvordan bildene skal brukes, og om eventuelle honorarer.

Hovedregelen er at fotografen eier rettighetene til bildene, mens modellen fortsatt eier rettighetene til eget ansikt/ egen kropp. Dersom bildene skal publiserer/ vises offentlig må det derfor være en enighet mellom partene om dette.

TFP-avtale (Time for Print)

TFP er en utbredt form for avtale, hvor fotograf og modell jobber uten økonomiskgodtgjørelse. Fotografen skaffer seg eksempelbilder og erfaring, mens modell får en mer eller mindre profesjonelle portrettbilder som modellen rimelig fritt kan brukes bl.a. i annonser, portfolio, web, søknad etc.

  • Alle rettigheter til bildet tilhører fotografen
  • Fotografen kan bruke bildene i markedsføring av egen fotografvirksomhet både elektronisk og på trykk.
  • Fotografen kan fritt bruke bildene i konkurranse og utstillingssammenheng
  • Fotografen kan ikke selge eller gi bort rettigheter til bruk av bildene uten avtale med modell.
  • Modell mottar et avtalt antall ferdig redigerte bilder i elektronisk form og høy oppløsning, som modellen står fritt til å bruke privat og i markedsføring av seg selv.
  • Modellen kan kjøpe forstørrelser/ print til fotografens selvkost.
  • Bruk av fotografiene skal alltids krediteres med fotografens navn.
  • Hverken modell eller fotograf gjør krav på vederlag i forbindelse med TFP-avtaler, så lenge de øvrige punktene ikke brytes.

 

 Fototeknikk

Innstilling av kamera

Vi anbefaler følgende grunnoppsett:

  • Lukker: 1/125 sek.
  • Blender: f:8 (men må justeres etter behov)
  • ISO: 100 eller 200
  • Brennvidde: 50 – 105mm til hode/halvfigur
  • Fokus: Autofokus – enkeltbilde (AF-S/ One-shot)
  • Hvitbalanse (WB): Stilles inn på blitzlys
  • Filformat: RAW (anbefales sterkt)

Stativ og fjernkontroll kan brukes, men mange portrettfotografer liker friheten og spontaniteten i håndholdt kamera.

Fokus skal alltid sitte i øyet. Vårt blikk dras mot øynene til den som er avbildet, om disse ikke er skarpe, vil hele modellen fremstå som uskarp.

Dersom modellen har hode på skrå mot kamera, vil det være ulik avstand fra filmplanet til øynene. Dermed må du bruke dybdeskarpheten til å sikre at begge øynene er skarpe. Velges en liten dybdeskarphet, må fokus settes i øyet som er nærmest kameraet/ fotografen.

Lyssetting

Første oppsett: En lampe

I vårt første oppsett jobber vi med en lampe. Denne plasseres på skrå forfra, hvor lampehodet er litt høyere enn modellens hode, og vinkles svakt nedover. En slik lyssetting vil da gi korrekt belysning i ca halve ansiktet, mens den andre halvdelen vil bli liggende i skyggen. Den andre halvdelen av ansiktet lyser vi opp med en reflektor eller en reflekterende flate.

Du kan selvsagt velge fritt hvilken side av modellens hode som skal ha hovedlys. De fleste har en oppfatning av om at det er venstre eller høyre side som tar seg best ut på bilder. Sett hovedlyset på den siden som modellen vil fremheve.

Rembrandt-lys

En svært populær lyssettingsmetode er såkalt Rembrandt-lys, hvor den ene siden av ansiktet ligger i skygge. Det skal likevel være en trekant av lys som plasseres i ansiktets skyggeside. Denne justeres inn med en reflektor, og oppsettet ovenfor er et godt  utgangspunkt. Lystrekanten skal være kortere enn nesen, og smalere enn øyet.

Navnet har den selvsagt fått etter den nederlandske maleren Rembrandt (1606 – 1669).

Butterfly-lys (Bruk av beautydish)

En spennende variant av lyssetting med en lampe er å bruke en direkte belysning forfra, og gjerne med en såkalt beautydish. Dette er en stor metallreflektor som er mye brukt i mote/ fashion-fotografering.

Denne rettes rett mot modellen, litt ovenfra og på skrå ned. Dermed oppnår vi også den populære sommerfugl-belysningen. Denne har fått navnet etter den sommerfugllignende skyggen som dannes under nesen.

Også her må vi bruke en reflektor for å lyse opp under hakene og i skinnene.

Andre oppsett: To lamper

I vårt andre eksempel velger vi å sette inn en lampe til. Den første lampen står på omtrent samme sted, men lampe 2 settes inn på skrå bak modellen.

Hensikten med den andre lampen er å tilføye lys i håret, og gi form for modellen. På dette oppsettet bruker vi en tri-grip reflektor til å flagge (begrense) lysets vinkel. Dermed styres lyset slik at det ikke når ansiktet til modellen, men begrenses til håret og bakre del av hodet.

Honeycomb grid

På lampe nr to (til hårlys) bruker vi en såkalt Honeycomb grid eller en bikubeforsats. Denne gir en retningsbestemt og hardere lys, som er enkelt å styre rett inn motdet vi ønsker å belyse.

Ansikter og modellering

Vårt viktige hjelpemiddel ved portrettfotografering er lyset og måten vi styrer dette på. En god portrettfotograf vil bruke lyset til å forsterke og/ eller dempe ansiktformer, trekk og heldige/ uheldige detaljer.

Tredje oppsett: To lamper

I vårt tredje oppsett skal vi jobbe med to lamper, som plasseres på hver sin side av modellen, litt på skrå ovenfra, og ca rett mot hverandre.

Dette er en lyssetting som gir et jevnt lys som er relativt lett å jobbe med. Ved å bruke en reflektor under modellens hode, får vi tilført en del frontlys også. Denne lyssettingen er kanskje ikke den mest spennende, men vil gi et fint lys som er lett å jobbe med, hvor modellens naturlige trekk vises på en relativt nøytral måte.

Softboks vs paraplyer

En softboks er vesentlig lettere å kontrollere enn en paraply. Jo større softboksen er, jo mykere blir overgangene mellom lys og skygge.Små softbokser krever naturlig nok en mer presis plassering av hovedlyset, men er samtidig lettere å styre for presis belystning.

Jo nærmere softboksen står modellen, jo bløtere blir lyset. På grunn av dette kan det være en utfordring med kraftige blitzlamper om man ønsker et mykt/ bløtt lys.

Fjerde oppsett: To lamper

På de tre første oppsettene har vi jobbet opp mot en mørk eller sort bakgrunn, uten spesiell belysning rettet spesielt mot bakgrunnen. På dette siste oppsettet skal vi forsøke oss mot en helt hvit bakgrunn. For at bakgrunnen skal se ren og hvit ut er det ønskelig å belyse denne med en eller flere egne lamper.

Dersom en skal holde utstyrsbehovet på et minimumsnivå, velger vi å gå tilbake til oppsettet hvor vi har en lampe mot modellen, og lar det andre lyset belyse bakgrunnen. Hadde vi hatt dobbelt sett med lamper, kunne vi ha jobbet med to på modell og to på bakgrunn.

Ved igjen å bruke en reflektor, klarer vi å løse også dette oppsettet med to lamper for å få et tilfredsstillende resultat.

Lysmåler

Dersom man planlegger å jobbe en del i studio og med studioblitzer, vil det vær en fordel å ha en lysmåler som kan måle blitzlys.

En god og fleksibel lysmåler skal kunne måle både direkte blitzlys og eksisterende lys i reflektert lys.

Det er mulig å prøve seg frem også, i alle fall i starten. Med dagens digitale kameraer ser vi umiddelbart på skjermen om det er noe som er veldig feil.

Retusjering og etterarbeid

Det er i dag svært få som leverer fra seg portrettfotografier som ikke er retusjert/ etterbehandlet i et eget bildebehandlingsprogram.

Graden av retusjering og etterbehandling vil variere fra fotograf til fotograf, men også avhengig av hvem som er oppdragsgiver og hva bildene skal brukes til.

En generell justering av lys, farger, hvitbalanse og skarphet er en dyd av nødvendighet.

Når det kommer til retusjering av rynker, kviser, arr etc. er vi i en gråsone, hvor det avtales med modell hvorvidt man skal gjøre noe, og hva som skal gjøres, om det skal dempes eller fjernes.

De mer tvilsomme delene av retusjering eller manipulering går gjerne på deler av kroppen forminskes og forstørres, i tillegg til at hud og hår jobbes med slik at resultatet kan bli nesten dukkeaktig.

 

image/svg+xml

Menu

Follow me

Recent Blog Posts

Instagram Feed

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Contact Information

Jonny Mikalsen
Steinsvikskrenten 53
5237 Rådal
Norway

+47 90576512
jonny.mikalsen@mikalsenon.net

Social

Capturing moments from today… Creating memories for a lifetime